Et nytt håp

Vi var ganske sørgmodig da vi hadde bestemt oss for å avlive Alexander, da vi følte at det ikke fantes noen utvei. Likevel tenkte vi på alt han hadde vært gjennom for å bli frisk igjen fra betennelsen i munnen. Han hadde akkurat trukket to tenner og avsluttet en antibiotikakur. Det virket så meningsløst at dette ble gjort, hvis han skulle dø uansett.

Jeg begynte å lete på internett for å finne ut mer om katter med diabetes. Det flrste jeg fant var Lokes Verden på http://www.diabeteskatten.net/ Der sto det mye nyttig informasjon om hvordan sykdommen kunne behandles. Katten Loke hadde vært døden nær, da han hadde leversvikt da diabetes ble oppdaget. Han spiste ikke og måtte nærmest tvangsforet i begynnelsen av behandlingen. Han fikk intravenøs behandling og eierne fikk veiledning om insulinbehandling fra Veterinærhøgskolen.

Katten Loke virket mye sykere enn det Alexander var, og han hadde overlevd. Ikke bare hadde han overlevd i over 3 år og lever fortsat, men hans diabetes var godt regulert med insulun, etter to måneder med hardt arbeid fra eiernes side.

Dette ga meg håp om at kanskje vi kunne klare å hjelpe Alexander. Dersom det ikke skulle fungere, og han skulle bli dårligere, er eneste utvei avliving. Det føltes forferdelig å avlive han uten å gi ham en sjanse. Samtidig må vi være realistisk og la ham slippe å lide, hvis behandlingen ikke vil fungere.  Vi vet at vi må stille opp 100% for Alexander, med all den oppfølging som sykdommen krever i starten. Nå tar vi bare en dag av gangen, og håper på det beste for Alexander.