Alexander har diabetes

Det startet med at Alexander var veldig slapp, sluttet å spise, tisset mye og gikk ned i vekt. Dette skjedde svært raskt, bare 2-3 uker. Vi tok ham med til dyrelege for å undersøke hva som var galt. Etter undersøkelse, ble det oppdaget at han hadde betennelse i munnen og to tenner måtte trekkes. Han har lenge hatt problemer med tennene sine og hatt mye tannstein. Han har tidligere trukket to tenner. Dyrelegen ønsket å ta både røntgen og blodprøver for å finne ut hva som var galt, med mistanke om diabetes. Vi var usikre på om dette kunne være riktig, siden vi aldri før hadde hørt om en katt med diabetes.  

Etter dyrelegebesøket, var det mer tydelig at han ikke var seg selv. Han var rastløs, men trett samtidig. Han la seg rett ut på gulvet, sov veldig mye, satt apatisk på huk og så ut i luften. Det eneste som var positivt, var at han fortsatt hadde god matlyst og nærmest overspiste(som egentlig var et symptom på at han ikke fikk i seg den næringen han trengte).

 

4 dager senere, ringte dyrelegen for å fortelle at de hadde fått svar på blodprøvene, og at det var 100% sikkert at han hadde diabetes. Såkalt langtidsblodsukker (HbA1c) var høyt. Blodprøven viser hvor høyt blodsukkeret har vært de siste 6-8 ukene. Vi visste ikke hva vi skulle gjøre. Dyrelegen sa at det var nærmest umulig å behandle en katt med diabetes, og gikk så langt som å si at kanskje det var mest humant å avlive den.

Det er mange utfordringer ved å behandle en katt med insulin(medikament som senker blodsukkeret). Det er vanskelig å finne en insulindose som fungere, uten at katten får hypoglykemi (lavt blodsukker) eller hyperglykemi (for høyt blodsukker). Konsekvensene ved begge disse tilstandene er alvorlig, og kan være dødelige. Det er dramatisk både for katten og eieren. I tillegg til dette, er ikke det sikkert at katten blir bedre av insulinbehandlingen. Hvis man ikke klarer å få blodsukkeret til å holde seg forholdsvis stabilt gjennom døgnet, får man store svingninger i blodsukkerverdiene, som ikke er bra for kroppen. Diabetes, både type 1 og type 2 fører med seg mange senkomplikasjoner, som retinopati(skade på øyet, som kan føre til blindhet),nevropati(nerveskade),tannkjøttsykdommer, infeksjoner i munnen og nyresvikt. 

Med alt dette i tankene, hadde vi en vanskelig avgjørelse foran oss. Det virket håpløst. Vi følte oss hjelpeløse og ønsket ikke å utsette Alexander for lidelse. Vi ville også høre på dyrelegens anbefalinger. Behandling virket ikke som et mulig valg. Vi ringte dyrelegen for å avtale avliving neste dag.