Oppturer og nedturer

Nå er det gått to uker siden vi startet insulinbehandling. I starten fungerte insulinbehandlingen godt. Blodsukkerverdiene holdt seg innenfor normale verdier for katter med diabetes. Blodsukkeret lå mellom 5 og 17.
De siste 3 dagene har blodsukkeret lagt ganske høyt, 18-24 og har også vært oppe i 26! Det er stor sannsynlighet for at dette kan skyldes en infeksjon. En inefeksjoner hos diabetikere kan gjøre at blodsukkeret går opp, ofte på grunn av feber, som øker kroppens insulinbehov.

Tidligere fungerte han godt med doseringen 2 + 2 + 2.

Nå har dosen blitt økt til
3 E morgen
2-3 E midt på dag
2-3 E kveld

Det virker ikke som om doseringsendringene har noen effekt, og det er derfor jeg mistenker at det er en infeksjon på gang. Jeg skal ringe dyrelegen i morgen tidlig.

Det anbefales at katter bruker en en insulintype som heter Levemir, som er mer langtidsvirkende enn Insulatard, som vi har brukt. Derfor har vi nå byttet insulintype. Det ser ut som om dosen må økes. Han har lite effekt av 3 E og laveste blodsukkerverdi etter insulin(også kalt nadir) er ikke lavere enn 15-16, som er et tegn på at dosen bør økes.

Vanlige insulinpenner til voksne kan kun doseres i hele enheter. Derfor har vi kjøpt insulin ampuller, som kan brukes i juniorpenn til barn. Vi har også vanlige Levemir insulinpenner. Med juniorpennene kan man dosere i hele og halve enheter. Da er det lettere å finjustere dosene.

Injisering av insulin

Det store problemet med injeksjoner på katt, er at de har pels. For at man skal kunne gi insulin riktig, må pelsen på innstikkstedet bort. Jeg har barbert bort et lite område med pels over nakke/skulder på Alexander. Da er det lettere å se om nålen går skikkelig inn under huden.

Det er lurt å kjøpe en barbermaskin til dyr. Jeg kjøpte denne dyretrimmeren på Jula for 299 kr. Den har oppldbare batteri og fungerer utmerket til katt.

Insulinpenner er enkle å bruke og ser slik ut. Det finnes mange forskjellige typer/merker.

Nålen ser slik ut. Det er en plasthette ytterst og en liten plasthette under.

Innstikksted
Insulin kan settes i nakken eller i magen.
 

Før man gir katten insulin er det viktig at man trekker opp 1 E og trykker den ut, for å fylle nålen. Deretter trekker man opp kattens insulin.

For at insulinen skal virke, må den settes subkutant, som betyr rett under overhuden. Hvis insulinen settes i pelsen eller i overhuden, har den ingen virkning. Injeksjonen settes riktig ved at huden løftes opp, som et telt. Dette gjøres for å unngå at nålen settes for dypt og settes i en muskel. Nålen settes i 90 graders vinkel. Det er lurt å bruke litt tid på øve seg på å løfte opp huden riktig, før man bestemmer seg for å sette injeksjonen.

 Illustrasjoner: PDF: Injeksjonsteknikk, Beryll Kristiansen

Når injeksjonen er satt, skal nålen holdes i ro under huden i ca 5 sekunder. Deretter trekkes den sakte ut.

De to første dagene med insulin

Dyrelegen skrev ut resept på Insulatard, som også blir brukt til mennesker. Medikamentet kommer i en insulinpenn, som er lett å bruke. Insulin doseres i E=enheter.

 Det er visse utfordringer med å sette insulin på dyr. En av disse, er pels. Pelsen på innstikkstedet må bort. Hvis ikke pelsen er barbert bort, risikerer man å sette insulinnålen i pelsen eller i ytterste hudlaget. Derfor forsto vi raskt at vi måtte kjøpe en barbermaskin til dyr.

Vi startet med 2 E morgen og 2 E kveld. Det vi var mest redd for, var at han skulle reagere ved å få veldig lavt blodsukker da vi ga insulin. Heldigvis lå BS ganske høyt da vi ga insulin.

Vi startet kl 17.00 29/01-14. Da var blodsukkeret 14,9(før insulin). Vi satt insulin i nakken på Alexander. Dette viste seg å ha absolutt null effekt og blodsukkeret økte til 15,4 kl.19.00. Langtisvirkende insulin skal begynne å virke etter 1,5 time og nå full effekt etter 4 timer.

Jeg leste på internett at det beste er å sette insulin i magen, eller i siden av buken. Vi målte BS igjen kl.22.00 og det var 15,8.  Alexander fikk enda 2 E med insulin på siden av magen kl. 22.00.

Morgenen etter var BS kommet ned i normalverdi, 6,7. Dette skyldtes sikkert en kombinasjon av insulinen og at han ikke hadde spist noe den natten. Utrolig nok så han allerede kvikkere ut denne morgen, enn han hadde gjort på to uker. Han la seg ikke lenger ned i gulvet, men var aktiv og begynte å vaske seg! Det var utrolig flott å se, med tanke på at han ikke hadde vasket seg på minst en uke.

Heldigvis hadde Alexander god matlyst og ville ha mat hele tiden, som egentlig er et tegn på at han ikke får i seg næring. Det positive med det er at da er det mulig å gi insulin, uten at BS blir for lavt.Det er umulig og veldig farlig og gi insulin til en katt som ikke spiser. Det er viktig å ikke gi insulin før katten har spist, men etter. 

Jeg laget en liste der vi kunne skrive dato, klokkelsett, blodsukkermåling og hvor mye insulin katten fikk.

 Slik så målingene ut dag 1 og dag 2:

Et nytt håp

Vi var ganske sørgmodig da vi hadde bestemt oss for å avlive Alexander, da vi følte at det ikke fantes noen utvei. Likevel tenkte vi på alt han hadde vært gjennom for å bli frisk igjen fra betennelsen i munnen. Han hadde akkurat trukket to tenner og avsluttet en antibiotikakur. Det virket så meningsløst at dette ble gjort, hvis han skulle dø uansett.

Jeg begynte å lete på internett for å finne ut mer om katter med diabetes. Det flrste jeg fant var Lokes Verden på http://www.diabeteskatten.net/ Der sto det mye nyttig informasjon om hvordan sykdommen kunne behandles. Katten Loke hadde vært døden nær, da han hadde leversvikt da diabetes ble oppdaget. Han spiste ikke og måtte nærmest tvangsforet i begynnelsen av behandlingen. Han fikk intravenøs behandling og eierne fikk veiledning om insulinbehandling fra Veterinærhøgskolen.

Katten Loke virket mye sykere enn det Alexander var, og han hadde overlevd. Ikke bare hadde han overlevd i over 3 år og lever fortsat, men hans diabetes var godt regulert med insulun, etter to måneder med hardt arbeid fra eiernes side.

Dette ga meg håp om at kanskje vi kunne klare å hjelpe Alexander. Dersom det ikke skulle fungere, og han skulle bli dårligere, er eneste utvei avliving. Det føltes forferdelig å avlive han uten å gi ham en sjanse. Samtidig må vi være realistisk og la ham slippe å lide, hvis behandlingen ikke vil fungere.  Vi vet at vi må stille opp 100% for Alexander, med all den oppfølging som sykdommen krever i starten. Nå tar vi bare en dag av gangen, og håper på det beste for Alexander.

Alexander har diabetes

Det startet med at Alexander var veldig slapp, sluttet å spise, tisset mye og gikk ned i vekt. Dette skjedde svært raskt, bare 2-3 uker. Vi tok ham med til dyrelege for å undersøke hva som var galt. Etter undersøkelse, ble det oppdaget at han hadde betennelse i munnen og to tenner måtte trekkes. Han har lenge hatt problemer med tennene sine og hatt mye tannstein. Han har tidligere trukket to tenner. Dyrelegen ønsket å ta både røntgen og blodprøver for å finne ut hva som var galt, med mistanke om diabetes. Vi var usikre på om dette kunne være riktig, siden vi aldri før hadde hørt om en katt med diabetes.  

Etter dyrelegebesøket, var det mer tydelig at han ikke var seg selv. Han var rastløs, men trett samtidig. Han la seg rett ut på gulvet, sov veldig mye, satt apatisk på huk og så ut i luften. Det eneste som var positivt, var at han fortsatt hadde god matlyst og nærmest overspiste(som egentlig var et symptom på at han ikke fikk i seg den næringen han trengte).

 

4 dager senere, ringte dyrelegen for å fortelle at de hadde fått svar på blodprøvene, og at det var 100% sikkert at han hadde diabetes. Såkalt langtidsblodsukker (HbA1c) var høyt. Blodprøven viser hvor høyt blodsukkeret har vært de siste 6-8 ukene. Vi visste ikke hva vi skulle gjøre. Dyrelegen sa at det var nærmest umulig å behandle en katt med diabetes, og gikk så langt som å si at kanskje det var mest humant å avlive den.

Det er mange utfordringer ved å behandle en katt med insulin(medikament som senker blodsukkeret). Det er vanskelig å finne en insulindose som fungere, uten at katten får hypoglykemi (lavt blodsukker) eller hyperglykemi (for høyt blodsukker). Konsekvensene ved begge disse tilstandene er alvorlig, og kan være dødelige. Det er dramatisk både for katten og eieren. I tillegg til dette, er ikke det sikkert at katten blir bedre av insulinbehandlingen. Hvis man ikke klarer å få blodsukkeret til å holde seg forholdsvis stabilt gjennom døgnet, får man store svingninger i blodsukkerverdiene, som ikke er bra for kroppen. Diabetes, både type 1 og type 2 fører med seg mange senkomplikasjoner, som retinopati(skade på øyet, som kan føre til blindhet),nevropati(nerveskade),tannkjøttsykdommer, infeksjoner i munnen og nyresvikt. 

Med alt dette i tankene, hadde vi en vanskelig avgjørelse foran oss. Det virket håpløst. Vi følte oss hjelpeløse og ønsket ikke å utsette Alexander for lidelse. Vi ville også høre på dyrelegens anbefalinger. Behandling virket ikke som et mulig valg. Vi ringte dyrelegen for å avtale avliving neste dag.

Om oss

Jeg heter Ann Catrin og er sykepleier. Alexander er en 10 år gammel burmeser med stor personlighet.Vi fant ut at han hadde diabetes i januar 2014, da han ble svært syk. Ble diagnostisert med kronisk pankreatitt oktober 2015.

Han er svært glad i å være sammen med mennesker, og følger etter oss som en hund. Han kan lukke opp både dører og skapdører hvis han vil. Han liker å boltre seg i klorestativet og trives oppe i høyden, enten det er på en et skap eller i toppen av klorestativet. Han hater å være alene og vil helst følge med hva alle foretar seg til alle døgnets tider.

Han har vært med på 2 katteutstillinger i sine yngre dager og har mange fine sløyfer, men han aldri vunnet noe stort. Han trives best hjemme, men liker godt å være ute i sola når det er varmt. Han er en innekatt, og er bare utendørs under oppsyn eller i bånd.


Jeg er på Facebook og har en gruppe som heter Diabeteskatten. Send meg en e-post hvis du har spørsmål, eller bare vil snakke med noen i samme situasjon :)