Det er nesten for godt til å være sant, og jeg trodde det egentlig ikke med det samme.
Blodsukkeret begynte å gå nedover de siste to ukene i mars. Til slutt ble det så lavt, at insulinet måtte reduseres til 2 injeksjoner daglig, deretter en gang og deretter måtte det tas helt bort. Dyrelegen trodde det heller ikke da jeg ringte og fortalte om hva som hadde skjedd.
Det har vært 2 måneder med slit!
Har stått opp kl 6.00 hver eneste morgen(både lørdag og søndag) for å gi insulin, gitt insulin kl. 15.00 og kl. 23.00. Som betyr at jeg har viet hver eneste dag i 2 mnd til dette.
Det er umulig å si at: Nei, i dag gidder jeg ikke å stå opp kl. 6, eller i dag vil jeg legge meg før kl. 23.00. Du må være der til riktg tidspunkt for å måle blodsukker og gi insulin. Hvis ikke man kan gjøre det, kan man bare glemme at katten skal bli frisk.
Har også brukt 15 000 kr på utstyr, dyrelege, mat og medisiner de siste 2 mnd. Utgiftene til mat er noe som vil fortsette, fordi han må gå på diett resten av livet, for å forhindre at han får høyt blodsukker og må starte igjen med insulin.
Jeg har ærlig talt vært så sliten og lei at jeg vurderte å bare gi opp, men klarte ikke tanken på å avlive Alexander. Det var jeg som holdt ham i live, og det var veldig viktig for meg å ikke gi ham opp.
Var det verdt det? JA!